Helsefagarbeider utdannelse veien til et trygt og meningsfylt yrke

Å bli helsefagarbeider passer for personer som ønsker en trygg jobb, liker å jobbe med mennesker og ønsker å gjøre en forskjell i hverdagen til andre. En helsefagarbeider utdannelse gir praktisk og teoretisk kunnskap om omsorg, pleie, kommunikasjon og pasientsikkerhet. Utdanningen kan tas både av ungdom i videregående opplæring og av voksne som vil ta fagbrev senere i livet, enten som praksiskandidat eller via skolemodellen.

Under ser du hvordan utdanningen vanligvis er bygget opp, hvilke krav som gjelder, og hva en kan forvente av jobbmuligheter etter bestått fagbrev.

Hva en helsefagarbeider gjør og hva utdanningen inneholder

En helsefagarbeider jobber tett på mennesker som trenger hjelp i hverdagen. Det kan være eldre, personer med funksjonsnedsettelser, kronisk syke eller pasienter på sykehus. Arbeidet handler både om praktisk hjelp og om å skape trygghet, verdighet og mestring.

I utdanningen lærer en blant annet om:

– helsefremmende og forebyggende arbeid
– grunnleggende pleie og omsorg
– hygienetiltak og smittevern
– observasjon av pasienters tilstand og rapportering
– kommunikasjon, samhandling og etikk
– yrkesliv, lover og regler i helse- og omsorgstjenestene
– samarbeid i tverrfaglige team

På videregående nivå er utdanningen delt inn i to hoveddeler: helse- og oppvekstfag på vg1 og helsearbeiderfag på vg2. Disse to årene dekker de programfagene som kreves for å gå videre til fagbrev som helsefagarbeider. Utdanningen kombinerer teori med praktiske eksempler, case og ofte praksisperioder for å knytte kunnskapen til virkelige arbeidssituasjoner.

For voksne som tar utdanningen ved siden av jobb, er det vanlig å samle all teorien i et strukturert opplegg over to semester. Fokus ligger da på å dekke alle kompetansemål i læreplanen og forberede deltakerne til den teoretiske eksamen som inngår i fagprøven.

Utdanningsløp for ungdom, voksne og praksiskandidater

Det finnes flere veier til fagbrev som helsefagarbeider. Hvilken vei som passer best, avhenger av alder, arbeidserfaring og tidligere skolegang.

For ungdom som går ordinær videregående opplæring, er løpet ofte slik:

– vg1: helse- og oppvekstfag
– vg2: helsearbeiderfag
– deretter læretid i virksomhet, vanligvis to år
– til slutt teoretisk og praktisk fagprøve

Ungdommene veksler mellom skole og praksis og får både fellesfag og programfag. Etter bestått fagprøve får de fagbrev som helsefagarbeider og kan jobbe i ulike helse- og omsorgstjenester.

For voksne finnes to hovedmuligheter:

1. Skolemodell som privatist
Voksne kan ta teorien til vg1 og vg2 som kurs eller selvstudium og deretter gå opp til privatisteksamen i programfagene. Med beståtte eksamener kan de søke lærlingeplass. Etter en periode som lærling avlegger de både teoretisk og praktisk fagprøve.

2. Praksiskandidatordning
For å gå opp til praktisk fagprøve som praksiskandidat kreves minst fem års relevant arbeidserfaring innen helse- og omsorgssektoren. Mange har jobbet i flere år som pleiemedarbeider eller assistent uten fagbrev. De kan da ta den teoretiske delen av fagprøven via privatisteksamen, og når praksiskravet er godkjent av fylkeskommunen, melde seg opp til den praktiske prøven.

Teorien kan tas uten dokumentert praksis, men praksis må være på plass for selve fagprøven.

I begge løp er det en klar fordel med et strukturert teorikurs. Et godt kurs følger læreplanen for vg1 og vg2, dekker alle kompetansemål og gir deltakerne støtte frem mot eksamen. Mange kurs gjennomføres som digitalt klasserom på kveldstid, kombinert med nettressurser som er tilgjengelige hele døgnet. Dette gjør det mulig å kombinere utdanning med jobb og familieliv.

Eksamen, finansiering og jobbmuligheter etter fagbrev

For å få fagbrev må en bestå både en teoretisk og en praktisk del. Den teoretiske delen gjennomføres som privatisteksamen eller ordinær eksamen i fylket der en bor. Eksamen er skriftlig og tester kunnskap om blant annet helsefremmende arbeid, kommunikasjon, etikk, observasjon, dokumentasjon og yrkesutøvelse i tråd med gjeldende lover og retningslinjer.

Den praktiske fagprøven foregår vanligvis på en arbeidsplass, for eksempel et sykehjem, en hjemmetjeneste eller en annen relevant omsorgstjeneste. Kandidaten får tildelt oppgaver som skal løses innenfor en tidsramme, og sensorer vurderer planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og egenvurdering. Fagprøven skal vise at kandidaten kan omsette teori til trygg og faglig forsvarlig praksis.

Mange som ønsker å ta teori som voksen, lurer på økonomien. En del utdanningstilbud er godkjent av Lånekassen for lån og stipend. Dette kan redusere den økonomiske belastningen og gjøre det mulig å ta utdanningen selv om en har andre faste utgifter. I tillegg har flere fagforeninger egne stipendordninger for medlemmer som tar videreutdanning eller fagbrev. Å undersøke slike muligheter tidlig i prosessen kan gjøre overgangen til studier enklere.

Et fagbrev som helsefagarbeider gir mange jobbm muligheter. Helsefagarbeidere jobber blant annet:

– i sykehjem og omsorgsboliger
– i hjemmetjenesten
– i boliger for personer med funksjonsnedsettelser
– på sykehus
– i habiliterings- og rehabiliteringstjenester

Behovet for helsefagarbeidere er stort over hele landet. Befolkningen blir eldre, og mange kommuner mangler kvalifisert personell. En helsefagarbeider har derfor gode sjanser for fast jobb, mulighet for ulike arbeidstidsordninger og et yrke som oppleves meningsfylt. Mange bruker også fagbrevet som grunnlag for videre utdanning, for eksempel sykepleie eller andre helsefag.

For de som ønsker et strukturert, nettbasert løp frem mot fagbrev, med digitalt klasserom, pedagogiske ressurser og støtte gjennom hele prosessen, kan Kompetansesenter og bedriftshjelp as være et aktuelt valg. Informasjon om kurs, eksamensforberedelse og praktiske spørsmål finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.